«Work for a cause, and not for applause»
Navn: Linn-Aurora Wengen
Alder: 30 år
Bosted: Oslo
Hvordan vil du beskrive deg selv?
«Curious and curiouser! cried Alice». Jeg er veldig nysgjerrig og analytisk. Nysgjerrigheten leder meg fremover og utover i møte med mange spennende mennesker og situasjoner, mens den analytiske delen av meg har like mye behov for å prosessere alt som skjer internt. Derfor trenger jeg også stillhet og alenetid, der jeg kan lytte til musikk, lese og skrive.
Har du studert eller hatt noen internships?
Jeg har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, der jeg spesialiserte meg i internasjonal rett. I studietiden har jeg vært samfunnsengasjert og hatt verv i en rekke organisasjoner, og blant mange engasjementer vil jeg spesielt trekke frem to. Det første var da jeg jobbet som politisk rådgiver for Høyres Stortingsgruppe, og den andre som kommunikasjonsrådgiver hos JKL (nå MSL Group). Da jeg jobbet for JKL var Julie Brodtkorb sjef og fra første møte med henne lærte jeg mye om å være en god, tydelig leder, men også tilstedeværende kollega.
Hva studerer eller jobber du med nå?
Jeg jobber som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og er skribent i Minerva. Juss, språk og litteratur er mine favoritter – og de forenes alle i arbeidet som redaktør og skribent. I jobben som forlagsredaktør for juss i landets ledende, akademiske forlag, er jeg så privilegert at disse interessene forenes. Det er en glede å gå på jobb hver dag.
Hva drømte du om da du var yngre?
Jeg drømte om å forandre verden! Jeg har nok vært engasjert og idealistisk helt fra jeg var barn, og drømmen var å bli forfatter eller advokat. Så lidenskapen og nysgjerrigheten for juss og litteratur har vært der lenge.
Hva er den største forskjellen på deg som person, privat og profesjonelt?
Jeg tenker at jeg er nokså lik både privat og profesjonelt. Forskjellen ligger kanskje i at enkelte sider er nødt til å være mer fremtredende profesjonelt, for eksempel den mer utadvendte siden av meg. Jeg var veldig sjenert som barn og kan fortsatt være det.
Kan du nevne det beste karrieretipset du har fått eller erfart selv?
«Work for a cause, and not for applause». Har du trygghet i deg selv og tro på ditt prosjekt, så vil entusiasmen og engasjementet ditt bli synlig – ikke bare for deg selv, men også andre.
Hvilket råd ville du gitt til den 15 år gamle deg?
Gi aldri opp entusiasmen og engasjementet for menneskene og verden rundt deg, og vit at du kommer til å finne din plass og de menneskene som gir deg tilhørighet.
Er du redd for å feile?
Det er jeg, og jeg tror ikke den frykten forsvinner med det første. Det som derimot endrer seg, er hvordan jeg reagerer på det. Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg at det går som regel bra – og uten feilsteg hadde vi heller aldri kunnet gjøre noe riktig.
Føler du deg voksen? Og hva betyr det egentlig å være voksen for deg?
Jeg fikk kreft som 19-åring og følte jeg måtte bli voksen nærmest over natten. Så jeg har følt meg voksen lenge.
For meg betyr det å være voksen å ta ansvar, ikke bare for selv, men også omgivelsene – for dine medmennesker og samfunnet du bor i.
Hvordan får du nye venner i voksen alder?
Et spørsmål jeg tenker mye på! For meg er nøkkelen å være engasjert og nysgjerrig. Jeg har skrevet for tidsskriftet Minerva i ni år, og i fjor ble jeg kjent med kunstner og kunsthistoriker Oda Victoria Reitan, som også er skribent. Vi hadde lest hverandres tekster og fulgt hverandre på Instagram en liten stund, men det var først i fjor høst vi ble kjent over en lunsj på Bristol. I dag er jeg veldig glad for at jeg kan kalle henne en god venninne.
Hva gjør du om du har en «sånn dag»? Altså en dag hvor ting føles ekstra vanskelig.
Mat, søvn og trening må være på plass, så det må prioriteres. Deretter skal man ikke undervurdere hvor mye litt egenpleie kan bety – en pen kjole, yndlingsleppestiften. Så en tur ut for inspirasjon, gjerne til Vigeland-museet.
Har du et fristed? Eventuelt hvor, og hva gjør du for å slappe av?
Hytta i Kragerø er mitt fristed. Bestemoren min var fra Kragerø og der har jeg tilbrakt alle somrene siden jeg var barn. Livet har sin egen rytme på hytta. Ellers er kunsten og kulturen mitt fristed. Som student pleide jeg ofte å ta meg en pause mellom lesingen for å gå på gamle Nasjonalgalleriet. Ellers har jeg alltid med meg en bok, bøkene gir meg frihet og er derfor et fristed.
Har du noen forbilder?
Jeg beundrer alle dem som står opp for rettferdighet i både stort og smått, som Malala Yousafzai og Nadia Murad.
Hva kler du deg helst i om du vil føle at du kan ta over verden?
Jeg går som hovedregel i kjole – klassiske snitt, fargevalget er ofte sort eller mørkeblått. Så høye hæler, den lille sorte og en tweedjakke – da er jeg klar.
Hvilket plagg kan redde deg fra enhver kleskrise?
Jeg kommer alltid tilbake til den lille sorte. Norma Kamali sier det så godt i Little Black Dress: «The little black dress takes us to parties, job interviews, weddings, and funerals. We experience all of life’s big events in the little black dress. It can be respectful or empowering, depending on the design».
Hvilken skjønnhetsprodukter bruker du hver dag?
Solkrem, fordi det er viktig å ta vare på huden. Eight Hour cream fra Elizabeth Arden for dens anvendelighet, Dior Lip Glow tilfører akkurat riktig mengde fukt og farge, i tillegg til parfyme – Tiffany’s eller Chanel Beige.
Dine favoritter
Bok: Kan jeg bare velge én? Jeg leste Sofies verden av Jostein Gaarder som barn og den gjorde dypt inntrykk på meg. Fascinasjonen for historie og filosofi har aldri gitt seg, og jeg liker å tro at denne boken bidro til det.
Låt: The Man av Taylor Swift.
Film og serie: Min yndlingsfilm er Breakfast at Tiffany’s. Basert på en roman av Truman Capote, Audrey Hepburn i hovedrollen, New York som kulisse og en garderobe full av Givenchy. Det kan vel ikke bli bedre? Når det gjelder serier må jeg si The Crown på Netflix. Flotte skuespillerprestasjoner, kostymene er fantastiske og historien selvfølgelig alltid like fascinerende.
Land og by: «America is my country, and Paris is my hometown» uttalte en gang forfatteren Gertrude Stein. La meg parafrasere henne, og si at «Norge er mitt hjemland, og Paris min hjemby».
Middag: Pasta, i alle dets fasonger.
Drikke: San Pellegrino og vin.
Laibikk: Amazing Amal fra Charlotte Tilbury. Tilbury lanserte for et par år siden leppestiftkolleksjonen Hot Lips, som bestod av en hommage til dyktige damer, blant dem menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney. Leppestiften kommer i en nydelig bærfarge, som jeg pleier å ha på meg ved spesielle anledninger, eller de dagene jeg bare trenger «det lille ekstra».
