Note to self (fra jobbpsykologen)

En liste vi alle trenger å høre.

Alle trenger iblant (eller ofte) en å snakke med om jobb. Om hvordan vi ønsker å være på jobb, hvordan vi faktisk er, om vi blir satt pris på, har vi det bra der, hvordan utfører vi arbeidsoppgavene våre, er det noe vi trenger hjelp med, eller ønsker vi en annen jobb? Listen er lang.

For hvem er du egentlig på jobb – og hvem vil du være?

Med årene har jeg lært at jeg vil være tøffere enn hva jeg egentlig er. At jeg kan komme hjem fra jobb og tenke over alt jeg vil si, uavhengig om det handler om trivsel, arbeidsoppgaver, stilling eller ikke minst… LØNN.

På kvelden: Står i dusjen og tenker over alt jeg kan si. Her var det mange gode argumenter. Et grunnlag for kanskje en ny tittel eller mer lønn.

Men hva skjer så dagen etter? Min verste kritiker kommer frem.

Jeg vil ikke ta plass. Hvem tror jeg at jeg er?, Var det egentlig så bra? eller klassikeren som har gått igjen i alle mine år i arbeid: Om jeg krever mer lønn nå, så finner de sikkert bare en annen som kan gjøre det.

Med den indre kritikeren i oss trenger vi gode mennesker rundt oss, som kan gi oss en skikkelig power talk. Ring en person du vet heier på deg, som støtter deg og pusher deg. Og vær den personen tilbake.

I jobbsammenheng har jeg tidligere gått til en psykolog som fort skjønte at jeg var en person som ikke ville ta for mye plass, som var redd for å virke kravstor og som så at jeg heller begynte å le eller smile om jeg var nervøs.

Da jeg hadde min siste time hos henne skrev hun ned noen punkter på en lapp til meg, som hun ba meg alltid ta vare på og gi videre til venninner som trenger det.

Og jeg tror vi alle trenger disse rådene, så her får du de:

Og en beskjed som ikke kom fra en psykolog, men en stefar:

Ikke vær sjenert. Det kler deg ikke.

Meld deg på nyhetsbrevet

Motta inspirerende artikler og invitasjoner direkte i innboksen.