Gleden med en ny start.
Forventninger til selve nyttårsaften og nyttårsforsett la jeg fra meg for mange år siden. Nyttårsfeiringen som lærte meg å gi litt mer faen var for nå 10 år siden, men jeg husker det enda så godt. Denne dagen skulle være perfekt. Middag og fest med han som på den tiden var kjæresten min og venner av oss. Jeg hadde brukt 700 kroner på en Wolford-strømpebukse med strass, kjøpt ny kjole, løsvipper fra Dior (også med strass) og rosé champagne fra Möet, hvor jeg hadde brukt glitterlim til å skrive 2014 på.
Forventningene var skyhøye, så naturligvis ble skuffelsen også stor da jeg skjønte at ingen av de andre delte samme visjon som meg. Og spesielt ikke han jeg var sammen med.
La meg ta deg med til nyttårsaften i Bergen. Det er grått ute, regn i luften og slaps på bakken. Undertegnede er for anledningen kledd i en tynn strømpebukse, kort kjole, skyhøye hæler fra Lanvin (salgskupp og litt for liten) og lange løsvipper som er limt på øyelokket. Kjæresten min kjører og vil derfor ikke skåle i champagne. Hvorfor han valgte å ta bilen denne kvelden kom frem etter middagen, da han inviterte alle med seg for å kjøre opp på et fjell for å se fyrverkeriet. Undertegnede nektet først, men kunne ikke helt stå imot gruppepresset. Med en flaske rosa Möet (med egendesignet logo), skyhøye hæler og tynn strømpebukse, kjørte vi derfor opp på et fjellet. Kjæresten min skulle kjøre og den single kompisen hans satt fremme med ham, mens jeg og et vennepar fikk sitte i baksetet. Nesten fremme stoppet han på en parkeringsplass og sa vi kunne gå opp bakken mens de fant plass. Venneparet vårt hoppet ut av bilen og gikk oppover. Selv satt jeg mer forvirret i bilen og sa noe a la Mener du jeg skal gå opp den bakken der alene?!
Og det mente han. Så ut med meg. Skyhøye hæler opp en bratt og lang bakke, dekket med slaps. Det er kaldt og regn i luften. Skikkelig Bergensvær. Og på toppen ventet kanskje akkurat hva man kan forvente på et lite fjell i Bergen på nyttårsaften: gjenger med fulle ungdommer, med øl, prosecco og fyrverkeri. Nevnte jeg at jeg også er ganske redd fyrverkeri? Spesielt den typen som blir håndtert av fulle ungdomsgutter. Undertegnede hold derfor litt mer avstand til det hele, noe som igjen irriterte kjæresten min. Han fikk ikke mer enn dratt meg bort til de andre før en av guttene skulle sprette proseccoen – hvor spruten gikk inn på øyet mitt. Ikke den beste looken for en som allerede var relativt irritert, skuffet og hadde limt på seg lange løsvipper (med strass).
På vei ned gikk jeg alene (og forbanna) og det eneste jeg tenkte var I år er mitt eneste nyttårsforsett at jeg skal bli singel. Ikke minst bestemte jeg meg for å aldri mer ha høye forventninger og stresse rundt nyttårsaften. Og singel ble jeg. 11 dager senere hadde jeg pakket tingene mine og flyttet fra Bergen til Oslo. Bruddet derimot kunne jeg kanskje håndtert litt bedre. Det vil si, kanskje faktisk gjøre det slutt med ham, fremfor å bare ghoste ham. Heldigvis skjønte han selv at det var slutt. Men ingen dårlig tone etter det. Nesten 10 år senere traff vi hverandre tilfeldig på gaten. Han fikk sagt at han tenker på meg hver gang han er i Oslo og at han skulle gifte seg i 2023. Jeg fikk sagt at det høres ut som er OK bryllup og at jeg også skulle gifte meg samme året. Han svarte Det høres ut som et perfekt bryllup for deg – og vi avsluttet med La oss ta en kaffe en dag. Men alle vet at det bare er noe man sier.
Blanke ark
Denne hendelsen ble på en måte et skille i livet mitt og en ny start med helt blanke ark. Jeg ga mye slipp på for høye forventninger til at alt skal være picture perfect rundt store dager og anledninger. Nå vil jeg heller nyte det og dem som er rundt meg. Og ved nyttår betyr det å kunne se tilbake på året som har gått. Hva som var fint og hva som var vondt. Reflektere over dette, se på hva som har skjedd i verden og hvor heldig vi faktisk er som bor akkurat her. Jeg gleder meg til det nye året og snakker med dem rundt meg om hva vi ønsker, drømmer om og har som mål. Disse punktene består ikke av medlemskap hos Sats eller kutte ut sukker og vin. Men heller om fred i verden, bedre verdensledere, en grønnere livsstil og at vi heller bruker energi på det og dem som gir oss glede.
En følelse jeg har elsket siden jeg var liten, er den man får av å åpne en helt ny skrivebok. Når du må knekke siden opp og ser det helt blanke arket. Da jeg var liten tenkte jeg alltid at I denne boken skal jeg skrive så pent. Og det startet pent, men så gir man litt mer faen etter hvert. Slik er det fremdeles. Jeg ser tilbake i den gule Smythson 2023-kalenderen min og ser at på begynnelsen av året skrev jeg pent og detaljert hva jeg skulle gjøre. Forrige uke fant jeg den nederst i vesken, men da var det tre uker siden jeg sist oppdaterte den og da mannen min så håndskriften min sa han Du kunne vært lege.
Men kanskje blir det anerledes i 2024. Jeg har hvert fall kjøpt en ny notatbok og Smythson-kalender, hvor jeg tenker å skrive pent. Her vil jeg fylle inn pilates-timer, tid med venninner, kunstutstillinger, reiser, dates med mannen min, tid med bonussønnen min, spennende jobber og mye mye mer. Men først vil jeg snakke med venninner og mannen min om året som har vært: alt som har vært godt og vondt – og hva som kommer.
En god venninne sender meg melding hvor hun skriver at hun liker nyttår. At romjulen på mange måter blir en tid for refleksjoner. Det er slutten på noe som har vært og starten på noe nytt. Det gir en god følelse.
Hun fortsetter: Nytt år gir oss mulighet til å skape en ny og bedre hverdag. I alle fall tillater oss til å tro det. Og det er nok!
Og jeg gleder meg!
Godt nytt år <3 Og ikke la noen mann la deg gå alene opp et fjell (i slaps og iført høye hæler). Du klarer det, men du fortjener mer!
Les også: 2024 og fem nye plagg
