Balansekunst.
Du må være helt om dagen, helt om natten. Det husker jeg foreleseren min sa til meg da jeg i 2014 begynte å studere journalistikk. Da han sa dette snakket vi om hvordan en journalist kunne finne de gode historiene. Vi snakket om hvordan man bør si ja til å ta en øl ute etter jobb, nettopp for å komme i prat med nye mennesker. Er du åpen for å prate med mennesker, nysgjerrig og stiller mange spørsmål så kan du komme over helt fantastiske historier. Helt om dagen, helt om natten-innstillingen var jeg heller ikke fremmed for. Hvorfor skulle jeg? 20 år, singel og med en stor drøm om å lykkes. Lykkes med nettopp det jeg ville: Å jobbe som journalist innen mote og kultur. Og det skulle ikke bare være en jobb, det skulle være en livsstil.
Det var halvannet år senere, da jeg flyttet fra Bergen til Oslo for å jobbe som nettopp journalist, at jeg husker jeg tenkte på nettopp den setningen. Helt om dagen, helt om natten. Jeg brukte det nærmest som en unnskyldning for meg selv for å rettferdiggjøre at jeg dro på fest nærmest hver dag etter jobb. For hva var vel mer spennende enn å være 21 år og på rømmen mot drømmen i en helt ny by. I en by med mange nye, kule venner, en kul jobb og den luksusen av at ingen kjente deg? Nye samtaler med kreative mennesker, vin og sigg, kline med fremmede og danse på bordet.
Og hva gjør det vel at du ikke er hjemme før midt på natten? Du klarer å være helt om dagen, helt om natten. Er ikke det bare en del av sjarmen å være litt fyllesyk dagen derpå? Stå opp tidlig, kle deg pent, ta på leppestift og gjør klar kaffen. Ut med kaffekoppen på Instagram og gjerne noen kommentarer som Always on the run, busy bee eller But first… coffee.
Lite visste jeg at det var her det for meg ble glamorøst å være travel. At en livsstil som gikk i ett skulle være det samme som å føle seg vellykket eller viktig.
Men fra at det viktigste var å se travel ut – til at du virkelig måtte være travel. For om du ikke er travel nok, gjør du det egentlig riktig?
Og har det i dag egentlig blitt et slags statussymbol å være travel? Så mye arbeid at du må sitte oppe om natten, samtidig som dagen starter grytidlig (gjerne med masse kaffe og en grønn juice/sitronvann) og egentlig aldri tar slutt. For søvn, hvem trenger egentlig det? Og skal du først sove, bør telefonen få en plass ved siden av deg i sengen?
Selv prøvde jeg å få til denne glamorøse og travle livsstilen, med et mål om å føle meg både viktig og vellykket. Det ble nærmest flaut å sove, fordi du alltid skulle være tilgjengelig. For hvem vet, kanskje er det noen som ringer, en artikkel som skal skrives eller noe stort som skjer?
Så selvfølgelig skal du stå opp grytidlig, dokumentere dagens første første, andre og tredje kaffekopp på Instagram, løpe fra møte til møte og avslutte med after work med vin og sigg, som drar ut i nattestimene. Så gjør vi det igjen!
Med Covid-19 og første lockdown i Norge i mars 2020, hjemmekontor og karantene fikk jeg for første gang på fem år følelsen av at jeg kunne ta det helt med ro. At jeg kunne gå dager helt uten sminke, kledd i yogatøy, gå turer ute alene uten å tenke på klokken og lage meg gode middager alene. FOMO forsvant og det var en stor lettelse. Selv om pandemien er helt forferdelig, så tror jeg mange av oss nå kan lære oss å slappe av på en helt annen måte.
Da jeg så følgende tweet fra Katy Leeson gikk det opp for meg: Vi har virkelig gjort det glamorøst å være travel. Overtid og jobb til alle døgnets tider, at vi alltid er tilgjengelig og svarer på mail, telefoner og meldinger på få minutter og at vi alltid er klar for å finne på noe sosialt.
Å bli utbrent er nærmest et tegn på at du har gjort det bra.
Men nei, det er jo ikke sånn det skal være. Jeg kan være den første til å innrømme at jeg ofte synes det er gøy at det skjer mye, at jeg elsker å jobbe mye og at jeg ofte vil være sosial med venner. Men vi kan ikke gjøre det glamorøst å være utbrent. Vi kan helt enkelt ikke la det gå løs på helsen.
Glamourising overworking. Jeg vet at jeg selv er skyldig. Jeg kjenner meg så godt igjen i at jeg har følt meg viktig og vellykket ved å jobbe så mye at det har gått utover helsen min – og ikke minst relasjoner jeg har vært i. Og jeg er sikker på at veldig mange andre også føler det samme. Men som Katy Leeson også sier i podcasten sin «I Shouldn’t Say This, But»: Det er ikke sunt å få migrene hver dag – og ingen bør føle at det er et tegn på suksess. Nettopp dette prater Leeson om i episoden I Shouldn’t Say This, But Burnout Will Never Be Cool. Her snakker hun godt om temaet, på en måte som mange kan kjenne seg godt igjen i. Så glem kleine sitater som You have the same amount of hours in a day as Beyoncé.
La oss heie på ledere som setter et godt eksempel og vær snill mot deg selv. Ta deg pauser fra telefonen, sov og gjør det du elsker. Du kan selvfølgelig gjøre dette, samtidig som du elsker jobben din også. Og du? Husk at alt du ser på Instagram ikke er ekte.
Det handler om balanse.
Bilde fra en jobb-dag/kveld som jeg elsket og som ga meg søvn (hehe).
Før vi avslutter: husk at du kjenner deg selv best.
Så til noen råd jeg fikk fra en psykolog jeg gikk til i 2019:
- Lær deg å si nei
- Ikke start setninger med men
- Ikke unnskyld deg
- Gi beskjed
- Ikke få dårlig samvittighet i forkant av noe
